Den berøringsfrie evolusjonen, slik ser fremtiden ut

I den første bloggen vår, "Den berøringsfrie evolusjonen, fra luksus til nødvendighet", ga vi en oppdatering om den "kontaktløse" og "berøringsfrie" sikkerhetens historie. De som ikke fikk den med seg i forrige uke, kan lese mer her for å finne ut hvordan futuristiske, høyteknologiske løsninger har blitt en del av hverdagen vår.  

I denne bloggen ser vi nærmere på det viktige (og svært relevante) emnet ansiktsgjenkjenning, og finner ut hvordan den "berøringsfrie" fremtiden utvikler seg rundt denne avanserte teknologien.

Et annet perspektiv på verden

Ansiktsgjenkjenningen kommer fra den amerikanske matematikeren Woodrow "Woody" Wilson Bledsoes drøm om å skape en datamaskin som han kalte en "dataperson".[1] Hensikten med en slik maskin skulle være å lese særpregede mønstre i et bilde, og gjøre dem om til linjer med binærkode. Woody tenkte seg en innretning som kunne monteres på brillene, som skulle kunne sammenligne disse kodestrengene med en database og deretter fortelle ham hvem han sto overfor via en øreplugg.

Selv om en slik "dataperson" kanskje passer best i en bok av Isaac Asimov, har vi de siste årene sett en enorm utvikling innen programvare og bruksområder for ansiktsgjenkjenning. Og hvis det er opp til oss, kommer denne teknologien til å ta helt av.

Muligheter innen ansiktsgjenkjenning: hvilke bruksområder har vi sett så langt?[2]

Utviklingen av ansiktsgjenkjenning strekker seg helt tilbake til 1960-tallet, men først de siste årene har teknologien begynt å bli en del av hverdagen vår. Men hvis vi tenker litt på det, kan vi allerede se for oss mange bruksområder for denne kraftige programvaren.

Personlig bruk

Noe av de første vi tenker på er enheten mange av oss har i lommen, som vi lader hver natt og kanskje leser akkurat denne bloggen på. De fleste moderne mobiltelefoner kan låses opp bare ved å se på den, i stedet for å bruke en adgangskode. Hvis denne funksjonen var helt ny for oss, ville vi kanskje vært motvillige til å bruke den. Men det er ikke første gang enhetene våre har kunnet gjenkjenne ansikter.

Hvis vi går omtrent ti år tilbake tid, ser vi en forgjenger til denne funksjonen. Etter å ha postet et bilde på sosiale medier, ble du spurt om du ville "tagge" personene på bildet. Datamaskinen hadde allerede merket ansiktene med firkanter, og du trengte bare å fullføre ved å legge til riktig navn på hvert ansikt. Spennende, ikke sant?

Men det går enda lenger. Noen av oss liker ikke at det vises reklamer for tingene vi søkte på for bare en time siden, men det gjør faktisk livene våre enklere. Når vi går på butikken, ønsker vi også at butikkpersonalet skal hjelpe oss å finne det vi trenger. Det virker kanskje langt unna nå, men flere selskaper ser allerede på muligheten til å bruke ansiktsgjenkjenning til å gjøre reklamen enda mer personlig tilpasset.

Kriminalitetsetterforskning

Når vi tenker på ansiktsgjenkjenning, tenker vi kanskje også på krimserier på TV. Det var kanskje der vi så mulighetene innen ansiktsgjenkjenning for første gang, da vi så en høyteknologisk maskin som kunne gjenkjenne en person fra en database over kjente kriminelle. Selv om det kan ha virket urealistisk, har for eksempel Interpol gjort denne teknologien til virkelighet for ikke så lenge siden.[3]

Vi kan se for oss at bruken av ansiktsgjenkjenning innen kriminalitetsetterforskning blir enda mer avansert. Du har kanskje sett filmer og TV-serier der bilder av savnede barn var trykket på melkekartongene? Eller en politietterforsker på TV som har oppfordret publikum til å se etter en etterlyst person? Bruk av ansiktsgjenkjenning sammen med overvåkingskameraer kan gjøre det mulig å finne etterlyste personer.

Masseovervåking

Bruk av ansiktsgjenkjenning på bilder fra overvåkingskameraer åpner en annen spennende mulighet. Innen etterforskning brukes ansiktsgjenkjenning til å analysere bilder som er tatt tidligere, men masseovervåking bruker sanntidsbilder til å se om en bestemt person befinner seg på et bestemt sted.

Det er mange årsaker til at noen kan ønske å se om noen befinner seg i et bestemt område. Det kan være for å finne en VIP, slik at denne personen kan gis spesialbehandling. En annen årsak kan være å følge med på kjente lovbrytere for å hindre at de gjør noe galt.

Denne måten å bruke ansiktsgjenkjenning på, kan til og med skaleres opp for å skape et miljø der politiarbeid kan automatiseres ved å sette opp et sett regler for et bestemt sted. Hvis en person oppfører seg på en måte som er i strid med loven, kan programvaren registrere et navn og lagre det i en database.

Adgangskontroll

Applikasjoner som kombinerer regelsett med ansiktsgjenkjenning i sanntid brukes også innen adgangskontroll. På samme måte som du kan låse opp telefonen ved å se på den, kan sikkerhetsportene i passkontrollen på flyplassen sammenligne ansiktet ditt med passet. I de fleste tilfeller gir programvaren deg adgang til landet, men hvis den ikke gjenkjenner deg som eieren av passet, må du legge det frem for passkontrollørene.

Ansiktsgjenkjenningsprogramvare brukes også i andre adgangsløsninger. Eksempler på dette finnes oftest på steder som krever høyt sikkerhetsnivå. Men det handler om mye mer enn at ansiktsgjenkjenning kan brukes til å åpne en dør eller en port. Man kan tenke seg at programvaren vet hvem som skal evakueres i en nødssituasjon eller at temperaturen på kontoret reguleres avhengig av hvem som er i bygningen.

Fordeler og ulemper med ansiktsgjenkjenning

Nå som Woodrow "Woody" Wilson Bledsoes drøm er i ferd med å bli virkelighet, og til og med dagligdags, kan vi spørre oss selv hvordan ansiktsgjenkjenning kan påvirke samfunnet. Som du nettopp har lest, fører teknologien mye positivt med seg, men det er også noen negative aspekter som må vurderes før man beslutter å bruke ansiktsgjenkjenning: